Menigheten Sion på Ellingsøy har til nå sendt avgårde mer enn 20 hjelpesendinger til Ukraina.

Primus motor for disse hjelpesendingene er Steinar Salen Nymark fra Langevåg, men ingen hjelpesendinger uten at frivillige samler inn klær og annet nyttig utstyr, samt gir gaver for å kunne realisere denne hjelpen. Det koster ca. 35.000 kroner å sende bussen med innsamlet utstyr til Ukraina. Mye av inntektene får fra dugnadsarbeid under Jugendfest og Sommerfesten på Giske.

Mange er engasjerte og vil gjerne hjelpe, alt i fra barnehager, enkeltpersoner, facebookgrupper m.m.

Noen blir også så engasjerte at de ønsker å være med og følge hjelpen helt fram til mottakerne.

Vår egen Peder Otto Dybvik er en slik person. Han ville gjerne se at hjelpen som blir levert inn i svarte søppelsekker kom frem til de som virkelig trengte den. Han meldte seg derfor som frivillig til å være med som «turist»/ «dokumentarfotograf» på forrige tur til Ukraina. De var fire som startet på turen fra Ålesund, Peder Otto Dybvik (fotograf), Anne Lise Furnes (reiseleder), Grete Enerhaug (sjåfør) og Steinar Salen Nymark (sjåfør). Senere fikk de også følge av to personer til.

Denne kvelden fikk vi også være med på reisen, sett gjennom Peder Otto si kameralinse. Det var mange sterke inntrykk som ble gitt gjennom bildene, men bildene fikk også følge av en historie fantastisk levende og med en god porsjon humor, fortalt av Peder Otto og Grete.

Vi fikk høre om hvordan det var å frakte over 20 tonn med hjelpesendinger gjennom hele Europa og ned til Svartehavet. Hvordan de opplevde å kjøre time etter time gjennom ensformige landskap, opplevde endeløse grensekøer og kjøring på lokalveier som mer så ut som potetåkrer.

 Vi fikk også høre om familier som levde i svært kummerlig kår, men som var svært glade og takknemlig for hjelpen de fikk. Spesielt rørende var det å se hvor glade barna var for klær og leker de mottok. En viktig del av hjelpesendingene var papirbleier. I Ukraina koster en bleiepakke tilnærmet fire dagslønninger. Bleiepakker var derfor kjærkommen hjelp å få for de som hadde småbarn. Både barnefamilier, barnehage, mødrehjem og fødeavdeling fikk nytte godt av denne hjelpen.

For de som vender tilbake til disse menneskene gang etter gang er det også naturlig at det oppstår sterke vennskapsbånd.

Kvelden rørte nok ved mange av de fremmøtte. Det var både blanke øyner og flere som måtte kremte og klarne stemmen. Dette var en viktig påminnelse om at det er mange der ute som ikke har den overfloden vi er velsignet med. Grete minnet oss også på at vi ikke skal gi opp selv om vi ser at nøden er overveldende stor, vi kan alle hjelpe litt og kan gjerne utfordre oss selv på å finne måter vi kan yte hjelp på.

En stor og varm takk til de to som formidlet inntrykkene fra reisen til Ukraina, og til Steinar som tar på seg denne oppgaven med hjelpesendinger gang på gang!

Det er godt at vi har slike ildsjeler!

Det er fortsatt mulig å støtte dette flotte humanitære arbeidet! Husk at selv om ikke vi kan hjelpe alle, kan alle hjelpe noen!

Posted by Trude R October 1, 2018